febleier (1160-74)

febleier (1160-74)

[gdw]

  FEW:  flebilis *3,615a Gdf:  foibloier 4,44a GdfC: TL: febloiier 3,1680 DEAF:  foible (febloiier)  DMF:  faibloyer  TLF: OED: MED: DMLBS:
febloier  

v.n.

1 to weaken, become exhausted
( 1194-99; MS: s.xiii2 ) La veissiez mult fier estur E meint bel cop e mein trestor, E meinte espee flambeier, E meint esforz senz febleier  9977
to grow weak, become powerless
( 1160-74; MS: s.xiiiin )  Tosteins [...] Vit que li reis e li Franceis La terre aloent purpernant [...] E li ducs alout febleiant, N’i aveit nuis par lui garant  ii 12.3371

p.p._as_a.

1 weakened, exhausted
( s.xiii1; MS: s.xiiim )  Si ont les noz reusé, qui furent febloié, Car mult orent le jor pené et travillié  2427
feble  feblir 
This is an AND2 Phase 6 (T-Z) entry. © 2022-25 The Anglo-Norman Dictionary. All rights reserved. Funded by the Arts and Humanities Research Council of the United Kingdom.
febleier