malparler1 (s.xiii2/4)

Browse the Dictionary

    Loading...

Search Results

Your search results will appear here.

malparler1 (s.xiii2/4)

[ hap]

[ FEW: 7,612a parabolare; Gdf: 5,126a malparler; GdfC: ; TL: 5,1301 mauparler; DEAF:  parler (mauparler 1); DMF:  malparler; TLF: ; OED: ; MED: ; DMLBS: ]
 

v.n.

1to speak evil
( s.xiiiex; MS: s.xiv2 )  ceus ki par bien silence porter Refreinent la lange de mauparler  398
( s.xivin; MS: s.xivm )  Maymound fust ci usé de parler mal (var. (B: c.1330) malparler) qe soun mestre [li] pria un jour [...] qe il ne lui countast nul mal novel  145
( c.1360-79; MS: s.xivex )  Cil est toutdis acustummé Derere gent au plus celée De mentir et de malparler  2682
malparler sur
1to slander, speak evil of
( s.xiii; MS: s.xiv1 )  Ces ke a genoil en l'ewe estunt Envie e tricherie ceus amerent, Et sur lour preomes malparlerent  68

sbst._inf.

1slander
( s.xiii2/4; MS: s.xivin )  Si n’aint mie trope [par] jangler: L’um pecche mult en malparler  2038
mal#1  malparler#2  parler#1 
This is an AND2 Phase 3 (I/Y-M) entry. © 2008-2012 The Anglo-Norman Dictionary. All rights reserved. Funded by the Arts and Humanities Research Council of the United Kingdom.
malparler_1